Kul(e) last

En av mine mange laster er å tygge tyggis. Og da snakker vi ikke om Extra eller Stimorol, bare så det er sagt. Her går det i Shake eller kuletyggis. Og mengder av dem..


Saken er at jeg tygger en kule og smaken eksploderer i munnen. Deilig! Konsistensen er myk og god og alt er fantastisk. :) Ett minutt etterpå er smaken nesten borte og tyggisen er seig. Da kastes den ut, og erstattes med en ny smaksbombe. Yummi!



Og sånn fortsetter man til kjeven ber om nåde. Hahaha. Og det gjør den tilslutt. Tro meg! ;) Ikke er det noe bra for tennene heller med slike sukkerbomber, og plombene mine henger i en tynn tråd. Men jeg er så hektet. Og biller meg inn at det er mye sunnere enn chips og sjokolade. Lise har for lengs skjønt at mor har en last, så hun står klar med en ny kule når hun ser meg ta ut den gamle, og stapper inn i munnen på meg. Selv liker hun ikke slike tyggiser, og godt er det. For hun er begynt på samme måten med sine Stimorol-esker.


Og hvis noen synes at jeg er unormal og at dette er noe ingen normale mennesker driver med, så tar dere feil. Dette er en hobby som flere enn meg har stor glede av. Ikke sant, Linda? ;)

Vi kommer nok til å bli tannlegens beste venn om noen år. Hehe.

St.Hans

Det var ikke akkurat sommerstemning da St.Hans-feiringen skulle foregå på tunet her, men man har da dresser, lue og regntøy så ut i blesten bar det.

Det var satt opp pressening og telt over benkene våre, alle hadde med seg mat og der var kake og boller, så her manglet ingenting. Mens grillen ble varm, fikk barna ansiktsmaling.


Resultatet var en liten kanin. Lise var veldig stolt!


Etter maten var det leker for barna. Lise deltok i svampekasting på klovn....


Potetløp... Her hadde hun skiftet etter ett vått møte med en dam. ;)


Fiskedam...

Og så var det dansing, ringkast, loddsalg, vannpistolskyting og sekkeløp. Ungene storkoste seg, fikk fint diplom og hver sin gave med flotte leker i premie helt til slutt. Da klokken nærmet seg åtte, ba Lise om å få gå inn og hente smokken og legge seg. Sovnet ganske kjapt ja, blid og fornøyd.

Vi voksne satt oppe og luktet av bål resten av kvelden mens vi spiste bollerestene. En kjempekoselig dag, og all ære til initiativrike naboer som steller istand dette for alle barna hvert år. :)

Ut i min hage

Som sagt så er hagen på baksiden av huset en begredelig affære. Vi tilbringer omtrent null tid her siden det er ganske undersolt og egentlig veldig ukoselig med en forferdelig gressplen som knapt kan brukes til noe. I tillegg har vi noen grusomme skillevegger ut mot veien som gjør at man føler man er i en luftegård og ikke i en hage.


Men noen lyspunkter er det innimellom. Vi har to plommetrær i det ene hjørnet, og jaggu skuet ikke mine øyne at det ene bærer frukter i år! Lurer på om det blir plommer på oss i august?


I tillegg kommer det 3 små jordbærplanter opp i et neglisjert bed ved boden. Så her kan vi kose oss med innhøsting snart. Hehe.


En altfor lite brukt disse henger her...


En rusten hageslangeholder skriker etter maling..


Men ingenting skriker mer etter maling enn skilleveggene og gjerdene her!


Jattah.. Det blir sikkert ikke gjort noe her i år heller, siden vi sikkert er de tregeste og lateste vedlikeholderne i byn. :) Men det sier jo seg selv at det ikke kan se slik ut mye lenger. Kanskje finne noen som kan gjøre det for en billig penge? Finnes det billige penger, forresten? Hmmm..

Håper på å komme sterkere tilbake med bilder av en hyggeligere hage neste år. Men lover ingenting. :o)

På bøljan blå

Det utenkelige har skjedd. Vi, dvs. Lise, Dan og jeg, skal på ferietur sammen for første gang! Og ikke bare skal vi på tur. Vi skal sådan i både fly og båt! Å fyddameg og skrekk og gru! *skjelver* Jeg er jo dronningen av fly, båt og vannskrekk, så dette hadde jeg ikke trodd jeg skulle tørre før Lise var godt gift. ;)


Men så har det seg jo sånn at man er lett å overtale innimellom dersom "the price is right", og siden det allerede var kjente og kjære som skulle på dette lille minicruiset Oslo-Kiel, så slang vi oss med. I et øyeblikk av sinnsykhet, tenkte jeg i ettertid. Hahaha. Nei, jeg skal vel overleve dette og. Får bare ta på meg tøffetrynet mitt og kose meg på turen.


Det er jo bare 3 dager da, men for oss som opprinnelig hadde 0 dager sammen i sommer, er jo dette ren bonus. Det får man vite og utnytte! Båten ser jo kjempeflott ut og er jo ikke akkurat noen jolle. Tviler på man vil merke hver krusning på havet i denne her. :)


Eneste er jo at den tar 2700 passasjerer da, og jeg ser for meg Lise løpe løpsk inniblant alle disse. O gru! Vurderer å kjøpe en sånt armbånd med navn og nummer på, så kan ihvertfall noen ringe oss dersom vi ikke selv finner henne ved en eventuell avstikker. Bedre føre var og sånn...



Vi gleder oss til turen, Torunn og Anette! :)

AU!

I morges var bråvåkningen et faktum idet et skrik fylte huset etterfulgt av voldsom gråt. Jeg spratt opp og tok trappene i tre trinn for å finne ut hva som var på ferde. Lisemor har nemlig den uvanen at hun ikke alltid vekker oss om morgenen, men bare går opp i stuen og ser på tv en stund før hun begynner å gaule på mat etter en stund.

Men idag var det ikke sulten, men en hissig veps som hadde fått henne til å hyle. Jeg så noe mørkt på undersiden av haken hennes da jeg kom opp trappen og trodde det var blod og at hun hadde falt eller noe. Men så at den beveget seg og at det var en meget sløv veps som gikk på henne. Huff å huff. Dan kom opp trappen rett bak meg og han tok seg av vepsen mens jeg treiv til meg ungen. Hun sa at hun hadde vondt på halsen, og ganske riktig. Halsen var stukket og begynt å bli ganske rød og hoven. Aloevera gjorde susen, og gråten stilnet fort etter påsmørsel av dette vidundermiddelet. Har sjelden sett Lise så redd, og hun satt stiv av skrekk mens vepsen kravlet på haken hennes. Stakkars liten.


Hun var slik i noen timer, men så forsvant det heldigvis. Hun har snakket om vepsen og halsen sin i hele dag og fått masse sympati og klemmer og det tror jeg hun liker siden hun drar historien to ganger i timen. ;) Etter å ha fått på salven, satt hun på pappas fang og fikk kos og trøst, og jaggu var det ikke Brumle som måtte trøste også. Hehe.


Etter en slik fæl opplevelse for gullungen, er selvsagt mamma og pappa ekstra ettergivende og snille resten av dagen, og det meste har vært greit idag. Så å se på DisneyChannel sittende i dukkevognen foran tv mens man spiser Eliaschips var helt greit, faktisk. :)


Nå skal jeg straks ut på kjøkkenet og sette batterier i den elektriske fluesmekkeren jeg kjøpte her en dag. Neste gang skal vi ta vepsen før den tar oss!

Ut på tur

Vi jentene hadde oss en herlig tur i solen forrige helg, der vi gikk langs vannet og matet ender og måser og kastet massevis av stein uti. Visste ikke at det skulle være så mye fugler der, så vi hadde ikke tatt med noe mat til dem. Men heldigvis hadde vi kjøpt en pose med småboller, og de ble behørig fordelt mellom fugl og mennesker.



Det var stor stas da den ene andemoren dukket opp med 5 lodne små barn. Utrolig søte og veldig lite sky, så de kom ganske nærmt tilslutt. Kjempegøy for Lise som ble riktig så skremt sist gang hun matet fugler. Det var nemlig duer, og de landet jo på hodet hennes og hun ble livredd. Koseligere med ender da ja. :)

Da det var tomt for boller, gikk vi dere og besøkte bestefar og bestemor sin grav. Lise hadde med smørblomster som hun satte på graven, mens hun snakket til dem der de ligger. Hun sier alltid hadet når vi går igjen, og synes det er kjekt å "se" dem. Godt det.



Ellers var vi på 3 divisjonskamp for å se pappaen gjøre et aldri så lite comeback i mål etter 8 år uten trening. Lise var i full fres på tribunen hele tiden og ropte og heiet på ham. Hun blir en glimrende supporter, altså. ;) Hun ble litt trøtt utover i kampen, så vi gikk hjem i pausen. Men hun var strålende fornøyd og hadde kost seg i solen med vafler og god underholdning.


En trøtt, men kul minisupporter.


Mannen selv klarte seg bra i mål, alder og kilo til tross. De vant ihvertfall, og han kom hjem litt mer mørbanket enn da han dro. Men litt svinn må man regne med. Jeg håper det ikke blir siste gangen vi får se ham med hanskene på. Kjekt med slik mimring og kjekt å se ham på banen igjen. Var jo der det hele startet for oss to en gang for 25 år siden. Hjelpe meg, så gamle vi er blitt, Dan! :)