My middlename...
Fikk altså hjem det omtalte nye kjøkkenbordet og gledet meg stort til å få det plass. Det var stort og veide et tonn, men samtidig så fint at dette måtte jo bare bli bra. Eh... Nei! For det første ruvet det slik at det opptok størstedelen av kjøkkenet, og det fikk det gule i kjøkkeninnredningen til å se påskegult ut, og det brune i gulvflisene til å se oransje ut. Skrekk og gru, vi sto der i sjokk begge to over hvor lite dettee grå bordet gjorde seg. Huff, full kræsj både i form og farge. :(
Jeg ville bare ha det ut derfra så fort som mulig, og eneste muligheten var da å plassere det i stuen og fjerne søylebordet og kurvstolen og håpe det passet der. Som sagt, så gjort, men ble det noe bedre? Nei, igjen. På dette tidspunktet kjente jeg behovet for et glass vin..
Hjelpe meg, like grusomt her inne med det persiske teppet og de beige stoltrekkene med striper. I tillegg hadde vi bare fire stoler, så ingenting stemte. Jeg ble rett og slett lei meg. Snakker om bomkjøp liksom, og det kom en kommentar eller to fra gubben om å kunne la ting være som de er og blablabla. Jadajada.. ;) Det eneste lyspunktet så langt i prosessen var at jeg endelig fikk hengt opp den nye lampen, og den var ihvertfall lekker. Det kunne jeg ikke si om resten..
Så da satte jeg meg rett ned i sofaen og nippet til vinen min samtidig som hjernen jobbet på høygir på jakt etter gode løsninger. Halvveis i glasset var planen klar, og med "nytt" teppe fra loftet, to nye stoler innkjøpt, nye stoltrekk til alle stolene, den brune kommoden i ene hjørnet, og det sorte speilet i andre hjørnet, ble det endelig noe jeg kunne leve med uten at hjertet hoppet over et slag i vill uenighet over hva som sto som en bauta i stuen. Hehe. Resultatet etter en tur på Ikea og litt ommøblering.
Nå, etter en uke, skvetter jeg fremdeles hver gang jeg går inn og ser at vi har spisestue. En stor en og. Men det går seg til. Spisestuen er fin den, men saken var jo at jeg slett ikke ville ha noen spisestue her inne siden vi har på kjøkkenet.
Lampen om kvelden. Love it!
Nærbilde av bordplaten. Herlig treverk!
Hell i uhellet, om man kan kalle det det, var at jeg ikke hatt fått solgt det gamle bordet selv om det hadde lagt på Finn en stund. Problemet nå var jo at det ikke hadde stoler. Men garasjen har stoler, vettu. :)
Så inn igjen med disse gamle, og det ble faktisk helt greit. Nå skal kjøkken og stue få være akkurat som de er. Leeenge. Jeg har sverget en ed på det, så nå skal alle smarte idéer som popper inn i hodet, poppe rett ut igjen. Trur eg. ;)