
På søndag var det nydelig vær i denne regnbyen, og vi fikk forespørsel om å være med onkel Tom & Co til Sætregården der vi kunne se litt smådyr samt få ri på hester. Det var Lise kjempeklar for og vi satte kursen mot nord.

Vi plukket hvitveis, så på kaninunger, geiter, sauer, en høne og hester. Det mest spennende var selvsagt hestene og Lise og kusinemor fikk en liten runde på hver sin hest i riktig størrelse.

Så langt gikk altså dagen i noenlunde rolige former, men på slutten der begynte antydningene til Pippi-tendensene å skinne igjennom hos den godeste 4-åringen. Her er hun i gang med fant og tøys og ser ut som kjerringa med staven. :)

Vel hjemme og etter en bedre middag, (kremt, der løy jeg ja) begynte jeg å rydde litt mens Lise gikk ut på verandaen og hoppet på trampolinen sin. Hørte henne rope til de andre barna i gaten, og etterhvert som hun ropte høyere hysjet jeg litt på henne og ba henne ikke skrike så høyt. Hun fortsatte og tilslutt gikk jeg ut til henne. Men ingen jente å se på verandaen! Snur meg til høyre og ser det jeg ikke trodde var mulig. Ytterst på garasjetaket sitter denne lille jenten og ler og koser seg mens hun snakker med alle barna som har samlet seg noen meter nedenfor på bakkeplan. Hyyyyyyl!!!! Trodde hjertet skulle hoppe ut av kroppen, og jeg sto som fjetret. Heeelt der ut på kanten satt hun..

Visste ikke hva jeg skulle gjøre for hun nektet å bevege seg og hadde slett ikke tenkt å komme til meg der jeg sto og ba tynt over verandagjerdet. Vurderte å klatre opp og hente henne, men jeg kom meg ikke over uten å bli livredd selv. *høydeskrekk* En nabo løp for å få tak i en stige, men i mellomtiden kom en snartenkt mann og gikk helt frem på muren foran huset, og fikk Lise til å ake seg ned til kanten av taket. Der fikk han med lange armer hentet henne ned. Og hun gliste! Hmfr.....:( Jeg ble stående mens hun løp for å leke, men etter noen minutter kom reaksjonen. Jeg skalv og fikk helt panikk ved tanken på hvor galt det kunne gått. Hentet henne og fikk henne inn for en alvorsprat der tårene sprutet. På mor.. Hehe. Fatter ikke hvordan hun klarte å først klatre opp på gjerdet, så forsere denne avstanden bort til taket uten å skli eller falle rett ned i betongen. Lå heldigvis en stor pappkasse der da, sånn i alt hell. Hun må ha hatt utrolig flaks er alt jeg klarer å tenke!

Idag toppet hun det hele med å klatre opp på en mur i nabolaget og ble stående hjelpeløs der oppe siden hun da ikke klarte å komme seg ned igjen. Så mor fikk en telefon, slapp alt og måtte redde jenten. Sånne Pippi-fakter klarer jeg meg meget fint uten i fremtiden!
Hun får rett og slett begynne å være mer med far på jobb og slite seg ut i gymmen før hun kommer hjem. ;)



Fra nå er vårt motto å slite ungen ut på bakkeplan slik at hun ikke skal drive med høydetrening! Men forundrer meg ikke om vi plutselig en dag finner henne i toppen av en flaggstang. Eeeeeeemiiiiiil! ;)