Fin feiring ferdig!

17.Mai ble en flott dag i år. Først ble jeg irritert fordi pappen i huset måtte reise fra oss pga flystreiken, og vi måtte klare oss alene nok en gang, men vi klarte oss veldig greit uten ham denne gangen og, vi. ;)


Vi kjørte og parkerte bilen i utkanten av sentrum, og tok taxi inn til togstasjonen for å si hadet til pappa. De to brukte ventetiden på å kaste pinner i en liten elv og følge dem nedover i vill fart. Lise ble helt hektet, og vi måtte passe godt på at hun ikke falt i vannet i sine altfor store bunadssko. Hun var veldig forsnøyd med taxituren, og skrøt av bilen og av flaggene sjåføren hadde på taket. Stort å kjøre taxi for første gang, visst. :)


Det første hun traff på i sentrum var en ballongselger, og da var lykken stor. Lynet-ballongen kostet hele hundrelappen hun hadde fått at morfar til å kjøpe is for, men det bekymret ikke henne. Kjempefornøyd, var hun. Mor var litt mindre fornøyd siden det er så mye mennesker alle veier, og denne ballongen dinglet overalt og dunket folk i hodet så det sang da vi gikk rundt. Men den overlevde dagen, og henger trygt i taket her nå.


I to timer holdt vi ut i sentrum, med mye venting på toget som endelig kom. Lise var tålmodig og satt stort sett i vognen og koste seg. En liten dupp rakk hun også midt i alt surret og folkelivet. Det var et svare strev og komme seg tilbake til bussstasjonen, men etter å ha kjørt over diverse tær og i diverse bunader, kom vi oss endelig til buss-stasjonen. Bussturen var like stort som taxituren, og da vi fant igjen bilen vår, kjørte vi opp til mormor og morfar.


Her ble det mye lek og godt og spise. Barnetoget ventet hun storøyd på, og vi snek oss med i rekkene og gikk en liten runde med dem rundt i gatene. En høydare! Hun snakket om denne togturen til hun la seg i går. Ellers var det det at kusinemor kom oppom som var det kjekkeste. De to er to herlige, små tøtter som har mye glede i hverandre. Man hører mye latter når de er sammen ja.


Vi kan ikke annet enn å være strålende fornøyde med dagen, selv om jeg faktisk ikke har hørt nasjonalsangen eller spist rømmegrøt. Det får jeg ta igjen neste år. Og da forhåpentligvis med like fint vær!